Notes/Domino er et av de sjeldne IT-produktene som nesten definerer et helt begrep: groupware. Det startet som en idé i universitetsmiljøet på 1970-tallet og ble senere en av verdens mest utbredte plattformer for e‑post, databaser og arbeidsflyt i virksomheter.

Mange omtaler Notes/Domino som «legacy». Samtidig er det nettopp historien som forklarer hvorfor plattformen fremdeles lever – og hvorfor den i 2026 igjen er interessant: sikkerhet, offline/distribuert arkitektur, og nå modernisering med REST, web-klient og AI på egne data.

Denne artikkelen er en kort, web-vennlig gjennomgang av de viktigste milepælene – og hva de betyr i praksis for virksomheter som fortsatt kjører Domino (eller vurderer modernisering).

Fra PLATO til Iris: idéen om samarbeid (1973–1989)

Røttene går tilbake til PLATO Notes ved University of Illinois i 1973, utviklet av David R. Woolley. Det var i praksis et tidlig meldings- og diskusjonssystem – bygget rundt identitet, tidsstempler og strukturert dialog. Med PLATO Group Notes (1976) kom funksjoner som minner om dagens samarbeidsflater.

I 1984 signerte Ray Ozzie og Mitch Kapor avtalen som ble startskuddet for produktet som senere ble Lotus Notes. Ozzie (med bakgrunn fra PLATO-miljøet) bygget videre på idéen om at samarbeid ikke bare er e‑post, men delte informasjonsrom som kan replikeres og fungere offline.

Den 7. desember 1989 kom Lotus Notes 1.0 – og allerede da var plattformen uvanlig moden: kryptering (RSA), digitale signaturer, ACL-er og mekanismer for kontroll og sporbarhet. Dette var «enterprise security» før det ble et buzzword.

1990-tallet: replikering og «Domino»-navnet

På 1990-tallet vokste Notes raskt.

• Notes 2.0 (1991): fokus på skalerbarhet for store virksomheter.
• Notes 3.0 (1993): bred plattformstøtte og en av de mest karakteristiske egenskapene: replikering (synkronisering mellom servere og offline-klienter).

I 1995 kjøpte IBM Lotus – et oppkjøp der Notes var en hoveddriver.

Med Notes 4.x (1996) ble web-integrasjonen tydeligere, og serverplattformen ble i økende grad profilert som Domino. Domino fikk tidlig en sterk web-identitet (HTTP-server, støtte for internettprotokoller osv.), parallelt med den klassiske Notes-klienten.

2000-tallet: enterprise-drift og modern web (XPages)

Domino befestet posisjonen i mange store organisasjoner gjennom 2000-tallet.

• 5.0 (1999): mer internett- og webfokus.
• 6.0 (2002) og 7.0 (2005): drift, ytelse, sikkerhet.
• 8.0 (2007): Eclipse-basert klient (et stort skifte i klientplattform).
• 8.5 (2008): XPages, som gjorde det mulig å bygge mer moderne webapplikasjoner direkte på Domino.

Dette var også perioden der Domino ofte ble brukt til «alt mulig»: e‑post, dokumentdatabaser, sak/arkivnære løsninger, avvikssystemer, HR‑flyt, kvalitetssystemer og skreddersydde interne apper.

2012–2017: rebranding og en roligere fase

I 2012 forsvant Lotus-brandingen, og i 2013 kom IBM Notes/Domino 9.0. Etter dette opplevde mange markedet som roligere: færre store nyheter, og mer usikkerhet rundt retning.

HCL-æraen: modernisering, web og AI på egne data (2017–2026)

I 2017 ble HCL utviklingspartner, og fra 2019 ble Notes/Domino en del av HCL Software.

Derfra kom et tydeligere moderniseringsløp:

• 10.0 (2018): bl.a. Domino Query Language (DQL) og mer REST-orientering.
• 12.0 (2021): mer moderne drift, nettleserhistorie med Nomad Web og videreutvikling av Domino REST API.
• 14.0 (2023) og 14.5 (2025): videre modernisering av UI, sikkerhet og integrasjon.
• 14.5.1 (2026): Domino IQ med RAG (Retrieval Augmented Generation) – altså AI-funksjonalitet koblet til egne data, og en tydeligere modernisering av klientopplevelse og autentisering.

Poenget er ikke at Domino plutselig er «noe helt annet» – men at plattformen i større grad kan møte moderne krav til integrasjon, sikkerhet og brukerflater.

Hvorfor denne historien fortsatt er relevant

Det er lett å undervurdere hva Notes/Domino faktisk løste – lenge før «cloud» og «zero trust» var vanlig språk i IT.

Tre egenskaper går igjen i hele historien:

1. Sikkerhet som grunnmur Kryptering, signaturer og tilgangskontroll var ikke «tillegg» – det var innebygget.
2. Distribuert arbeid i praksis Replikering/offline var en reell konkurransefordel i mange år, og er fortsatt relevant for robusthet, beredskap og enkelte arbeidsmønstre.
3. En applikasjonsplattform, ikke bare e‑post Domino har vært en applikasjonsmotor for interne løsninger i flere tiår. Det er ofte her virksomheter sitter på mest verdi – og mest teknisk gjeld.

Hva bør du gjøre hvis du har Domino i dag?

Hvis du sitter med en Domino-portefølje, handler valgene ofte om:

• Forstå hva dere faktisk har: hvilke apper, hvilke data, hvilke integrasjoner, hvem bruker dem.
• Prioritere modernisering: hva må løftes først (UI, autentisering, integrasjon, teknisk plattform, livsløpsstyring).
• Redusere risiko: sikkerhet, drift, kompetanse og avhengigheter.
• Velge riktig vei per applikasjon: videreutvikle på Domino, modernisere front-end, eksponere via API-er, eller migrere/avvikle.

---

Vil du ha en nøktern Domino-vurdering?

Jeg kan hjelpe deg med en rask og praktisk gjennomgang av Domino/Notes-porteføljen deres – med fokus på hva som bør gjøres nå, og hva som kan vente.

Ta kontakt via brainworker.no hvis du ønsker:

• portefølje-/applikasjonskartlegging
• moderniseringsplan (trinnvis, realistisk)
• sikkerhets- og driftsgjennomgang
• sparring på «modernisere vs. migrere»-beslutninger