HCL Domino har røtter mer enn tre tiår tilbake, og blir derfor fortsatt avfeid som gammel teknologi av mange som husker Lotus Notes fra forrige århundre. Men mens IT-verdenen har løpt mot stadig større offentlige skyer, har Domino utviklet seg videre – og flere av egenskapene plattformen alltid har vært kjent for, passer påfallende godt inn i dagens diskusjon om cybersikkerhet, NIS2, GDPR og digital suverenitet.

«Domino? Finnes det fortsatt?»

Spørsmålet dukker fremdeles opp, gjerne med et lite smil fra mennesker som forbinder Domino og Lotus Notes med 1990-tallet, grå PC-er og en tid da Internett fortsatt laget lyd når man koblet seg opp. Underforstått ligger gjerne konklusjonen klar: En plattform som har eksistert i over 30 år kan umulig høre hjemme i en moderne IT-infrastruktur.

Men det er kanskje verdt å snu spørsmålet: HVORFOR finnes Domino fortsatt?

For det gjør den. Plattformen er ikke bare vedlikeholdt som et gammelt system for kunder som nekter å flytte. HCL videreutvikler Domino aktivt, og dagens Domino 14.5 har blant annet moderne støtte for OpenID Connect (OIDC), OAuth-baserte mekanismer, passkeys, TOTP og federert innlogging. Domino kan dessuten selv fungere som OIDC identity provider for andre applikasjoner og tjenester. (HCL Programvarehjælp)

Det passer dårlig med forestillingen om en teknologisk museumsstand.

«Men de store skyene er vel sikrere?»

Dette er gjerne neste argument.

Microsoft, Google og de andre globale skyleverandørene bruker enorme ressurser på cybersikkerhet, og det ville være useriøst å hevde noe annet. Men størrelse har også en bakside: De største og mest utbredte plattformene representerer svært attraktive mål for cyberkriminelle fordi en vellykket angrepsmetode potensielt kan brukes mot et stort antall virksomheter.

Det betyr ikke at Domino automatisk er sikrere enn Microsoft 365 eller Google Workspace. Sikkerhet avgjøres av langt mer enn produktnavnet på serveren. Arkitektur, oppdateringsrutiner, konfigurasjon, tilgangsstyring, overvåking og menneskelig kompetanse er avgjørende uansett hvilken plattform man velger.

Men Domino gir virksomheten en arkitektonisk valgfrihet som har fått fornyet aktualitet: Løsningen kan driftes i virksomhetens eget miljø eller i en privat infrastruktur der organisasjonen selv har kontroll over plassering, drift og eksponering.

Dermed melder et ganske ubehagelig spørsmål seg for dem som automatisk setter likhetstegn mellom «public cloud» og «moderne»:

Er det nødvendigvis sikrere å være én av millioner av kunder på verdens største plattformer enn å kontrollere sin egen infrastruktur?

Svaret er ikke automatisk nei. Men det er heller ikke automatisk ja.

Datasuverenitet gikk fra særinteresse til styrerom

For få år siden kunne diskusjonen om hvor data fysisk befant seg høres ut som en samtale for spesielt interesserte IT-arkitekter. I dag diskuterer ledelser og styrer GDPR, NIS2, leverandøravhengighet, jurisdiksjon og konsekvensene av at europeiske virksomheters data behandles av selskaper som også er underlagt amerikansk lovgivning.

Dermed har et av Dominos tradisjonelle særtrekk fått en ny verdi: Virksomheten kan i stor grad selv bestemme hvor infrastrukturen og dataene skal befinne seg.

«Men alt skal jo i skyen nå», vil motstanderen kanskje innvende.

Skal det egentlig det?

Skyen er en driftsmodell, ikke en naturlov. Domino kan kjøres lokalt, i datasenter eller som del av en privat skyløsning. Det avgjørende er derfor ikke om løsningen befinner seg «i skyen», men hvem som kontrollerer skyen, hvor dataene ligger, hvem som har tilgang til dem og hvilken jurisdiksjon leverandøren befinner seg under.

Det er essensen i mye av dagens diskusjon om digital suverenitet.

Moderne IT ble ikke nødvendigvis enklere

Et annet paradoks har oppstått mens IT-bransjen har modernisert seg. Vi har fått fantastiske teknologier, men samtidig har mange infrastrukturer utviklet seg til kompliserte puslespill av databaser, identitetstjenester, webservere, applikasjonsservere, e-postsystemer, API-gatewayer, integrasjoner og sikkerhetsprodukter.

Hver enkelt komponent kan være glimrende. Problemet oppstår i skjøtene mellom dem.

Flere komponenter betyr flere konfigurasjoner, flere oppdateringer, flere integrasjoner og flere steder hvor mennesker kan gjøre feil. Det er ikke et argument mot moderne, modulær arkitektur, men kompleksitet er i seg selv en sikkerhetsfaktor som må håndteres.

Her representerer Domino fortsatt en ganske annerledes filosofi. Plattformen kombinerer database- og applikasjonsfunksjonalitet med blant annet webserver, katalogtjenester og meldingsfunksjoner. HCLs egen dokumentasjon beskriver blant annet hvordan Domino Web Server kan kjøre sammen med andre serveroppgaver som e-post og katalogtjenester. (HCL Programvarehjælp)

Det er nesten fristende å være litt provoserende: Mens resten av IT-verdenen har brukt mange år på å dele opp systemene i stadig flere bevegelige deler, sitter noen Domino-administratorer og lurer på hvorfor de skal gjøre enkelt til komplisert bare for å kunne kalle det moderne.

«Javel, men sikkerheten er vel også fra 90-tallet?»

Nei. Og her avsløres kanskje tydeligst hvor utdatert bildet av Domino kan være.

Domino 14.5 støtter OIDC for federert identitet og Single Sign-On, og HCL dokumenterer både bruk av eksterne OIDC-leverandører og muligheten for å la Domino selv fungere som OIDC-provider. HTTP Bearer-autentisering bruker signerte JWT-tokens og tillates bare over HTTPS. HCL beskriver også støtte for moderne autentiseringsmetoder som passkeys og tidsbaserte engangspassord. (HCL Programvarehjælp)

På transportlaget har Domino også blitt modernisert. For nyere Notes- og Domino-klienter dokumenterer HCL blant annet AES-GCM-kryptering, og fra Domino 12 brukes X25519 for «forward secrecy» ved NRPC-kommunikasjon når portkryptering er aktivert med standardalgoritmene. (HCL Programvarehjælp)

Domino 12.0.2 innførte dessuten AES-256 som et tilgjengelig alternativ for databasekryptering. (HCL Programvarehjælp)

Dette betyr selvfølgelig ikke at en gammel Domino-server som ingen har oppgradert siden Gro Harlem Brundtland var statsminister plutselig er sikker. Gamle, upatchede systemer er gamle, upatchede systemer – uansett hvem som har laget dem.

Men det betyr at dagens Domino må vurderes som dagens Domino, ikke som den versjonen noen tilfeldigvis husker fra 2003.

Og så var det replikeringen

For dem som har arbeidet lenge med Notes og Domino er det nesten morsomt når moderne systemleverandører begeistret presenterer distribuerte applikasjoner, synkronisering og offline-funksjonalitet som om dette nettopp er oppfunnet.

Domino har hatt replikering som en grunnleggende del av arkitekturen i flere tiår. Databaser kan ha replikaer på forskjellige servere og lokasjoner, og endringer kan synkroniseres mellom dem. Tilgang til servere og databaser kombineres samtidig med Dominos autentiserings- og sikkerhetsmekanismer. HCL beskriver blant annet hvordan klienter og servere autentiseres ved hjelp av offentlige og private nøkler, og hvordan replikering kan planlegges og kontrolleres mellom bestemte servere. (HCL Programvarehjælp)

Her er det imidlertid grunn til å korrigere en litt for fristende myte også blant Domino-entusiaster: Replikering betyr ikke at et kompromittert miljø er magisk isolert fra resten av infrastrukturen. Sikkerheten avhenger fortsatt av tilgangsrettigheter, kryptering, konfigurasjon og hvilke data den aktuelle serveren faktisk har tilgang til.

Det interessante er ikke at Domino er usårbar. Det interessante er at sikkerhet, identitet, tilgangskontroll, kryptering og distribuering av data har ligget dypt i plattformens arkitektur svært lenge.

Kundene som nekter å gi slipp

Og her kommer vi til det som kanskje er mest irriterende for dem som har erklært Domino dødt gjennom flere tiår:

Kundene sluttet ikke nødvendigvis å bruke det.

Jeg har selv fulgt Notes og Domino gjennom Lotus-tiden, gjennom 16 år i IBM og videre til dagens HCL. Jeg har møtt virksomheter med Domino-applikasjoner som har overlevd både IT-direktører, strategiplaner, konsulentselskaper og flere generasjoner av det som til enhver tid har vært erklært som «fremtidens plattform».

Ikke fordi kundene er nostalgiske. Ikke fordi de lengter tilbake til Windows 95. Men fordi løsningene gjør jobben, fordi dataene er under kontroll, fordi sikkerhetsmodellen er gjennomprøvd, og fordi applikasjoner som er utviklet for virksomhetens faktiske prosesser kan ha en levetid som er vesentlig lengre enn IT-bransjens motesykluser.

Det er kanskje også her uttrykket «sikker som Dovrefjell» passer inn.

Ikke fordi Domino er uangripelig. Det er den ikke. Det er ingen plattform.

Men fordi det som i mange år ble betraktet som Dominos litt trauste egenskaper – kontroll over egne data, integrert sikkerhet, sterk tilgangsstyring, replikering, fleksibel plassering og en arkitektur som kan driftes uten å sende alt inn i en global public cloud – plutselig passer bemerkelsesverdig godt med spørsmålene europeiske virksomheter stiller i 2026.

Så ja, HCL Domino er gammelt.

På samme måte som Linux er gammelt. Internett er gammelt. SQL er gammelt. Og e-post er eldgammelt.

Det interessante spørsmålet er derfor ikke når teknologien ble født, men om den har fortsatt å utvikle seg og om arkitekturen løser problemene vi har i dag.

Derfor kan det være verdt å stille ett spørsmål neste gang noen trekker på smilebåndet og sier:

«Domino? Er ikke det fryktelig gammeldags?»

Når var det egentlig du sluttet å følge med?

HCLSoftware, programvarearmen til IT-konsernet HCLTech, vil kjøpe Jaspersoft i en kontantavtale verdt 240 millioner dollar. Målet er å styrke selskapets satsing på data og kunstig intelligens, ifølge The Economic Times.

Skal styrke Actian-satsingen

Jaspersoft er i dag en forretningsenhet under Cloud Software Group. Oppkjøpet er lagt opp som et såkalt «asset carve-out», og innebærer at rundt 115 ansatte flyttes over til HCLSoftware.

Transaksjonen er ventet å bli fullført innen seks måneder.

HCLSoftware peker på at kjøpet skal styrke Actian, selskapets Data & AI-divisjon. Ifølge avisen skyldes oppkjøpet økt etterspørsel etter metadatahåndtering, datakataloger og datastyring (data governance).

– Kundene vil eie analyseopplevelsen

Marc Potter, som leder Actian-porteføljen og er general manager for HCLSoftwares Data & AI-virksomhet, sier til The Economic Times at kundene i økende grad etterspør forretningsintelligensløsninger som kan levere konsistente analyser og rapporter – og samtidig gi virksomhetene fleksibilitet til å «eie analyseopplevelsen fullt ut».

Høy oppkjøpstakt i 2025

Avisen omtaler dette som HCLTechs fjerde oppkjøp i 2025, og det tredje samme måned.

Tidligere i uken skal HCLTech også ha kjøpt HPEs telekomvirksomhet, også det som en carve-out.

Under India AI Impact Summit 2026 (16.–20. februar) beveget diskusjonen om kunstig intelligens seg bort fra ren modelltilgang og over i et mer grunnleggende spørsmål: 

Hvem eier egentlig AI-stakken – fra data og infrastruktur til styring og ansvar?

Ifølge HCLSoftware er dette kjernen i «suveren AI»: ikke som ideologi, men som et sett konkrete, tekniske valg om hvormodeller kjører, hvor data lagres, og hvordan systemer kan revideres, forklares og etterprøves. 

Selskapet la frem budskapet på toppmøtet som en respons på en teknologivirkelighet der mange plattformer og deler av infrastrukturen fortsatt har utenlandsk opprinnelse.

Fra hype til kontroll over stakken

Toppmøtet i New Delhi tok opp eierskap og kontroll i en situasjon der AI går fra pilotprosjekter til å bli bygget inn i alt fra offentlig forvaltning og kritisk infrastruktur til kundedialog og interne arbeidsprosesser. I den fasen, argumenteres det, blir utplassering, dataresidens, etterlevelse og ansvarlighet like viktig som innovasjon.

Dhruv Kohli, som er visepresident og landssjef i HCLSoftware, beskriver AI som synlig «i alle samfunnslag, yrker og virksomheter». Men når teknologien blir allestedsnærværende, blir spørsmålet om eierskap til både data og «intelligenslaget» desto mer presserende.

«Suverenitet som ingeniørfag»

HCLSoftware kobler suverenitetsbegrepet til immaterielle rettigheter (IP) og til valgfrihet i arkitektur. Kalyan Kumar, Chief Product Officer i HCLSoftware, peker på at selskapet har «nær 1,4 milliarder dollar» i forretning og understreker at selskapets IP «tilhører India».

I praksis beskrives suveren AI som en arkitektur der virksomheter og offentlige aktører kan velge:

• Utplasseringsform: lokalt (on-premises), privat sky eller hybrid
• Modeller: hvilke modeller som skal drive løsningene
• Styring/«guardrails»: kontrollmekanismer tilpasset regelverk og bransjekrav

Poenget er, ifølge HCLSoftware, at suverenitet ikke handler om å begrense – men om å styrke handlefrihet og kontroll.

Ansvarlighet starter i data

Artikkelen peker samtidig på et klassisk hinder i storstilt AI-innføring: datagrunnlaget. Fragmenterte datasett, uklare tilgangskontroller og svak sporbarhet kan gjøre virksomheter mer – ikke mindre – sårbare når AI tas i bruk.

HCLSoftware beskriver en modell bygget på tre «pilarer» som skal henge sammen i ett ansvarlig system:

1. Samarbeid (collaboration)
2. Operasjoner (operations)
3. Dataintelligens (data intelligence)

Målet er at AI skal kunne automatisere og støtte arbeidsprosesser, men samtidig være reviderbar, policy-styrt og basert på data med tydelig «lineage» (opprinnelse/sporbarhet), semantikk og mekanismer for å oppdage «drift».

Energi, kostnader – og «riktig verktøy»

Et annet poeng som løftes fram, er ressursbruken: Hver AI-forespørsel har en beregnings- og miljøkostnad. Kumar advarer mot å bruke store, generelle modeller på snevre oppgaver – et valg som kan bli både dyrt og lite bærekraftig. Budskapet er at varige løsninger i større grad vil være formålsbygde og konteksttilpassede, ikke «én modell for alt».

Partnerskap for «hel stack» i India

For å knytte programvarekontroll til infrastrukturresiliens beskrives en satsing der applikasjoner skal samspille med «suveren» infrastruktur – datasentre, GPU-kapasitet, skyplattform og nettverk – tilpasset nasjonale rammeverk.

Her trekkes samarbeidet mellom HCLSoftware og Sify Technologies frem som et eksempel. Aman Mehra, strategileder i Sify, omtaler det som et av selskapets viktigste partnerskap i «suveren AI-alderen», der HCLSoftware bidrar med bransje-/vertikalfokuserte produkter mens Sify supplerer med infrastruktur.

For regulerte sektorer som finans (BFSI), helse, offentlig sektor og kritisk infrastruktur framstilles dette som en praktisk vei til å skalere AI med data-lokalisering og etterlevelse som premiss.

En «systemsatsing», ikke et slagord

Oppsummeringen fra toppmøtet er at Indias AI-retning i mindre grad vil avgjøres av tilgang til avanserte modeller – og i større grad av robusthet i infrastruktur, modenhet i datastyring og grad av teknologisk eierskap.

HCLSoftwares budskap er at suveren AI bør forstås som en systemsatsing: der tillitsverdige data, robust infrastruktur, styrt intelligens og valgfrihet i virksomhetenes teknologistakk skal møtes i én helhet.

Kilder

• Prakshali Tiwari, When choice becomes architecture: HCLSoftware’s vision for digital sovereignty, The Economic Times (ET Special), sist oppdatert 2. mars 2026. (Kilde lagret i notatet ditt, opprinnelig URL: https://economictimes.indiatimes.com/ai/when-choice-becomes-architecture-hclsoftwares-vision-for-digital-sovereignty/articleshow/128945827.cms)
• HCLSoftware – omtalt i artikkelen (lenket derfra): HCLSoftware at the India AI Impact Summit 2026 (events-side)
• HCLSoftware – omtalt i artikkelen (lenket derfra): Pressemelding om strategisk partnerskap med Sify Digital Services (16. feb. 2026)

Notes/Domino er et av de sjeldne IT-produktene som nesten definerer et helt begrep: groupware. Det startet som en idé i universitetsmiljøet på 1970-tallet og ble senere en av verdens mest utbredte plattformer for e‑post, databaser og arbeidsflyt i virksomheter.

Mange omtaler Notes/Domino som «legacy». Samtidig er det nettopp historien som forklarer hvorfor plattformen fremdeles lever – og hvorfor den i 2026 igjen er interessant: sikkerhet, offline/distribuert arkitektur, og nå modernisering med REST, web-klient og AI på egne data.

Denne artikkelen er en kort, web-vennlig gjennomgang av de viktigste milepælene – og hva de betyr i praksis for virksomheter som fortsatt kjører Domino (eller vurderer modernisering).

Fra PLATO til Iris: idéen om samarbeid (1973–1989)

Røttene går tilbake til PLATO Notes ved University of Illinois i 1973, utviklet av David R. Woolley. Det var i praksis et tidlig meldings- og diskusjonssystem – bygget rundt identitet, tidsstempler og strukturert dialog. Med PLATO Group Notes (1976) kom funksjoner som minner om dagens samarbeidsflater.

I 1984 signerte Ray Ozzie og Mitch Kapor avtalen som ble startskuddet for produktet som senere ble Lotus Notes. Ozzie (med bakgrunn fra PLATO-miljøet) bygget videre på idéen om at samarbeid ikke bare er e‑post, men delte informasjonsrom som kan replikeres og fungere offline.

Den 7. desember 1989 kom Lotus Notes 1.0 – og allerede da var plattformen uvanlig moden: kryptering (RSA), digitale signaturer, ACL-er og mekanismer for kontroll og sporbarhet. Dette var «enterprise security» før det ble et buzzword.

1990-tallet: replikering og «Domino»-navnet

På 1990-tallet vokste Notes raskt.

• Notes 2.0 (1991): fokus på skalerbarhet for store virksomheter.
• Notes 3.0 (1993): bred plattformstøtte og en av de mest karakteristiske egenskapene: replikering (synkronisering mellom servere og offline-klienter).

I 1995 kjøpte IBM Lotus – et oppkjøp der Notes var en hoveddriver.

Med Notes 4.x (1996) ble web-integrasjonen tydeligere, og serverplattformen ble i økende grad profilert som Domino. Domino fikk tidlig en sterk web-identitet (HTTP-server, støtte for internettprotokoller osv.), parallelt med den klassiske Notes-klienten.

2000-tallet: enterprise-drift og modern web (XPages)

Domino befestet posisjonen i mange store organisasjoner gjennom 2000-tallet.

• 5.0 (1999): mer internett- og webfokus.
• 6.0 (2002) og 7.0 (2005): drift, ytelse, sikkerhet.
• 8.0 (2007): Eclipse-basert klient (et stort skifte i klientplattform).
• 8.5 (2008): XPages, som gjorde det mulig å bygge mer moderne webapplikasjoner direkte på Domino.

Dette var også perioden der Domino ofte ble brukt til «alt mulig»: e‑post, dokumentdatabaser, sak/arkivnære løsninger, avvikssystemer, HR‑flyt, kvalitetssystemer og skreddersydde interne apper.

2012–2017: rebranding og en roligere fase

I 2012 forsvant Lotus-brandingen, og i 2013 kom IBM Notes/Domino 9.0. Etter dette opplevde mange markedet som roligere: færre store nyheter, og mer usikkerhet rundt retning.

HCL-æraen: modernisering, web og AI på egne data (2017–2026)

I 2017 ble HCL utviklingspartner, og fra 2019 ble Notes/Domino en del av HCL Software.

Derfra kom et tydeligere moderniseringsløp:

• 10.0 (2018): bl.a. Domino Query Language (DQL) og mer REST-orientering.
• 12.0 (2021): mer moderne drift, nettleserhistorie med Nomad Web og videreutvikling av Domino REST API.
• 14.0 (2023) og 14.5 (2025): videre modernisering av UI, sikkerhet og integrasjon.
• 14.5.1 (2026): Domino IQ med RAG (Retrieval Augmented Generation) – altså AI-funksjonalitet koblet til egne data, og en tydeligere modernisering av klientopplevelse og autentisering.

Poenget er ikke at Domino plutselig er «noe helt annet» – men at plattformen i større grad kan møte moderne krav til integrasjon, sikkerhet og brukerflater.

Hvorfor denne historien fortsatt er relevant

Det er lett å undervurdere hva Notes/Domino faktisk løste – lenge før «cloud» og «zero trust» var vanlig språk i IT.

Tre egenskaper går igjen i hele historien:

1. Sikkerhet som grunnmur Kryptering, signaturer og tilgangskontroll var ikke «tillegg» – det var innebygget.
2. Distribuert arbeid i praksis Replikering/offline var en reell konkurransefordel i mange år, og er fortsatt relevant for robusthet, beredskap og enkelte arbeidsmønstre.
3. En applikasjonsplattform, ikke bare e‑post Domino har vært en applikasjonsmotor for interne løsninger i flere tiår. Det er ofte her virksomheter sitter på mest verdi – og mest teknisk gjeld.

Hva bør du gjøre hvis du har Domino i dag?

Hvis du sitter med en Domino-portefølje, handler valgene ofte om:

• Forstå hva dere faktisk har: hvilke apper, hvilke data, hvilke integrasjoner, hvem bruker dem.
• Prioritere modernisering: hva må løftes først (UI, autentisering, integrasjon, teknisk plattform, livsløpsstyring).
• Redusere risiko: sikkerhet, drift, kompetanse og avhengigheter.
• Velge riktig vei per applikasjon: videreutvikle på Domino, modernisere front-end, eksponere via API-er, eller migrere/avvikle.

Vil du ha en nøktern Domino-vurdering?

Jeg kan hjelpe deg med en rask og praktisk gjennomgang av Domino/Notes-porteføljen deres – med fokus på hva som bør gjøres nå, og hva som kan vente.

Ta kontakt via brainworker.no hvis du ønsker:

• portefølje-/applikasjonskartlegging
• moderniseringsplan (trinnvis, realistisk)
• sikkerhets- og driftsgjennomgang
• sparring på «modernisere vs. migrere»-beslutninger

Åpen kildekode – det opplagte valget for kommuner og offentlige etater

For kommuner og offentlige virksomheter er kontroll over data, etterlevelse av regelverk og langsiktig forutsigbarhet avgjørende. I en tid med økende avhengighet av globale, proprietære skyløsninger, representerer åpen kildekode et strategisk og fremtidsrettet valg for offentlig sektor – uten at dette går på bekostning av funksjonalitet eller innovasjon.

Et norsk offentlig tilbud med europeisk jurisdiksjon

• Et konkurransedyktig alternativ til lisensbaserte IT-løsninger med påtvunget og kostbar hosting
• Full åpenhet: Når kildekoden er åpen, kan den inspiseres, kontrolleres og revideres – ingen skjulte mekanismer
• Sterkere sikkerhet: Sårbarheter oppdages og rettes raskere i åpne systemer
• Ingen lisensbindinger: Åpen kildekode reduserer leverandørlåsing og gir større forhandlingsfrihet
• Fleksibilitet og tilpasning: Løsninger kan tilpasses lokale behov, eksisterende fagsystemer og nasjonale krav

Brainworker AS har et tett samarbeid med Semaphor i Danmark og tilbyr komplette åpen kildekode-løsninger som et norsk tilbud, spesielt tilpasset kommuner, fylkeskommuner og offentlige etater.

Dokumentert erfaring fra offentlig sektor i Danmark: Semaphor har siden 2010 utviklet og implementert sikre åpen kildekode-løsninger med særlig fokus på offentlig sektor. Selskapet har lang og bred erfaring med å levere løsninger til danske kommuner og offentlige etater, og har også bidratt med faglige råd og innspill til den danske digitaliseringsministeren i spørsmål knyttet til sikkerhet, personvern og bruk av åpen kildekode i offentlig forvaltning.

Denne erfaringen gir et solid fundament for å levere løsninger som møter de strenge kravene offentlige virksomheter stiller til etterlevelse, robusthet og langsiktighet.

Du velger selv datasenter

Løsningene kan driftes i dansk eller – om ønsket – i et norsk datasenter, og uansett valg er kundene sikret:

• Full norsk, dansk og europeisk jurisdiksjon
• Etterlevelse av GDPR og europeiske personvernkrav
• Ingen underleggelse under amerikansk lovgivning eller Cloud Act
• Full kontroll over egne data – fra lagring til forvaltning

Dette gjør løsningene særlig godt egnet for offentlig sektor, kritisk samfunns-infrastruktur og virksomheter med høye krav til datasuverenitet – samtidig som de også er svært attraktive for privat næringsliv.

Utviklet og driftet i Norden – med offentlig sektor i fokus

Alle løsninger utvikles og driftes i Norden av erfarne utviklere med lang erfaring fra offentlige prosjekter. Når du kontakter oss, snakker du med fagpersoner som faktisk har utviklet og implementert løsningene – ikke et eksternt supportsenter.

Brainworker og Semaphor er aktive bidragsytere i åpen kildekode-miljøet og deler både kompetanse og kode. Dette sikrer robuste løsninger som kan videreutvikles over tid, i tråd med offentlige behov og politiske føringer.

Skreddersydd fra database til brukergrensesnitt

Enten dere har behov for å tilpasse et eksisterende åpen kildekode-produkt, integrere nye moduler eller etablere en løsning helt fra bunnen av, kan Brainworker og Semaphor bistå. Åpen kildekode gir offentlig sektor frihet til å velge løsninger som støtter egne mål – ikke leverandørens forretningsmodell.

Ta kontakt for en uforpliktende dialog og få en oversikt over hvordan åpen kildekode kan bidra til økt digital selvstendighet i din virksomhet.

Mail: arne@brainworker.no